Vi forlot Gudrun på Berg i en umulig situasjon: Hun var dømt for mord av sine egne naboer, men hadde fått ni måneder på å bevise sin uskyld. I denne delen skal vi se nærmere på den dramatiske kulminasjonen av saken i februar 1433, der et ett år gammelt lik ble gravd opp for å tale sannheten. Vi skal utforske middelalderens rettsmedisin, kampen om ære, og hvorfor denne glemte saken fra 1400-tallet kan lære oss noe viktig om moderne justismord og jakten på sannhet.

Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er andre episode om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre historien om en forbrytelse som rystet Ringsaker i middelalderen: drapet på storbonden Sigurd Jonsson på gården Berg.

Dette er ikke bare en kriminalgåte, men et unikt vindu inn i et samfunn der rykter og sladder hadde juridisk kraft. Hovedpersonen er Gudrun, kona til den drepte Sigurd. Gudrun sto alene mot en hel bygd som nektet å forsvare henne.

Forfatter og historiker Ole-Albert Rønning Nordby forteller om hvordan et steinansikt på kirkebakken og hvisking mellom naboer kunne føre til lovens strengeste straff.

Ole-Albert Rønning Nordby har skrevet boken "Mord - en historie fra middelalderen om løgn, sannhet og ære". Dette er første av i alt to episoder om denne ukjente mordgåten fra middelalderen som gir et fascinerende innblikk i Norgeshistoriens glemte århundre, 1400-tallet.

Programleder: Christian Gilsvik.

Teknisk produsent: Christian Konglund.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige episode fulgte vi Kari Knutsdatters dramatiske vei til rettarstaden.

I denne episoden skal vi løfte blikket og spørre: Hva var det med 1700-tallets samfunn som gjorde at en kvinne så barnedrap som sin eneste utvei?

Vi skal høre hvordan utdanningsrevolusjonen ga fattige jenter som Kari makt til å lese, og hvordan «verdens skam» låste kvinner fast i håpløse situasjoner.

Vi skal se på rettsvesenet som lignet et teater med parykker og vengebåter, og hvordan synet på Gud og stat endret seg i Karis levetid.

Og kanskje får vi svar på hvorfor en jusprofessor velger å skrive en «forsvarstale» for en femdobbelt morder?

Vi fortsetter samtalen med Jørn Øyrehagen Sunde som har skrevet boken «Forsvarstale for eit vondt menneske - rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet.»

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dag skal vi tre inn i en verden som føles fremmed, men som likevel ligger bare noen generasjoner bak oss. Vi skal til vestlandet og et gjennkjennbart terreng med dype fjorder og klyngetun. Til Hardanger på 1700-tallet, en tid preget av en knallhard sosial kontroll.

Her møter vi Kari Knutsdatter, datter av en fattig tambur i Odda, som endte sitt liv som en beryktet morder.

Kari ble beskrevet av samtiden som det «vondeste mennesket Hardanger hadde sett - på over hundre år".

Fra en oppvekst i det nederste sosiale sjiktet til en brutal henrettelse i 1771, bærer historien til Kari, eller "Karmanns-Kari", preg av desperasjon, manipulasjon og en rystende serie med drap.

Med oss for å nøste opp i denne «true crime»-fortellingen er Jørn Øyrehagen Sunde, som har brukt 30 år på å studere kildene som skjuler Kari.

Han har studert kilder fra 1700-tallet på Vestlandet som blant annet har materialisert seg i en ny bok: «Forsvarstale for eit vondt menneske - Rett, samfunn og kvinner på 1700-tallet".

I denne episoden skal vi se nærmere på livet til Kari Knutsdatter og hennes sak. Kvinnfolket som ble dømt for fem drap.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hør om sildeeventyret som bragte solskinn til sagaøya.

I denne episoden skal vi høre om hvordan norsk kapital, teknologi og eventyrlyst endret et naboland – og kanskje også vårt eget syn på oss selv som sjøfartsnasjon.

Tenk deg en isolert fjord på Nord-Island på slutten av 1800-tallet. Folk bor i torvhus begravd i snø, de lever i en natural-husholdning, bundet til jorda gjennom en middelaldersk arbeidsplikt og der tre kilo hvetemel koster 'ni og nitti ufiskede ørreter’.

Så, en vakker sommerdag, skjer det som for islendingene føltes som en 'Mars-landing': En enorm, norsk seilskute glir inn fjorden, lastet med tømmer, penger og en helt ny teknologi.

Hør historien om hvordan nordmenn brakte 'svettegull' og penger til en kontantløs nasjon, og hvordan de rykket Island ut av mørketiden og inn i det moderne århundret.

Med oss for å fortelle denne historien er forfatter Hallgrímur Helgason, som har skrevet kritikerroste Seksti kilo solskinn.

Hallgrímur Helgason er en av Islands fremste forfattere. Han har utgitt en rekke kritikerroste romaner og mottatt Islands Litteraturpris tre ganger, blant annet for de to første bøkene i Seksti kilo-sagaen. Etter at Seksti kilo solskinn kom ut på norsk har den inntatt bestselgerlisten her hjemme - og høstet en hel haug med gode anmeldelser.

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Den 11. februar 1980 ble norsk matkultur endret for alltid. Da ble Pizza Grandiosa lansert, et produkt som i dag har solgt over en halv milliard eksemplarer og har fått en status ingen kunne forutse. Men visste du at kvinnen bak suksessen, produktutvikler Ruth Romskaug, aldri hadde smakt pizza før hun fikk oppdraget med å lage den?

I denne episoden møter vi matskribent og historiker Andreas Viestad for å snakke om den utrolige reisen fra fabrikken i Brumunddal til norske middagsbord. Vi dykker ned i hvordan Grandiosaen ble utviklet basert på "koffertmarinerte smaksprøver" fra Canada, og hvorfor den ble designet med en helt spesifikk sur-søt smaksprofil for å treffe alle, uten å skremme noen. Men kan man si at Grandiosa er norskere enn kjøttkaker og fårikål?

Andreas Viestad er kjent som matskribent og faglig ansvarlig for Geitmyra matkultursenter for barn. Han er også medeier i restauranten St. Lars og har forfattet 14 bestselgende kokebøker.

Hans siste bok Vår norske mathistorie er fortellingen om maten som har formet oss – og nasjonen. Den handler om overflod og nød, om kreativitet og til dels nokså ekstrem ressursutnyttelse. Boken tar oss med på en reise gjennom tiden, fra den første rakfisken for 10 000 år siden, til Grandiosaens debut i 1980.

Programleder er Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan kunne to Norgesglass med poteter og en ung kvinnes dristighet bli starten på en av norgeshistoriens største redningsaksjoner?

Fra sivilt fangenskap på et forfallent slott utenfor Berlin, bygde Wanda Hjort og hennes familie opp et hemmelig fangearkiv som viste vei for de hvite bussene.

Dette er del to i historien vi forteller om Wanda Hjort - senere Wanda Heger.

Vi fortsetter historien om Wanda i Tyskland og på Gross Kreutz, der familien Hjort lever i en underlig limbo mellom fangenskap og privilegier. Vi skal høre om hvordan Wanda, utstyrt med en Bergans-sekk og et smil, klarte å vinne SS-vaktenes tillit for å smugle mat og informasjon inn og ut av konsentrasjonsleiren Sachsenhausen.

Vi følger den livsfarlige jakten på den hemmelige «Natt og tåke»-leiren Natzweiler, og ser hvordan familiens lister over tusenvis av fanger ble det faktiske grunnlaget for grev Folke Bernadottes forhandlinger med Himmler om redningsaksjonen med de hvite bussene. Wandas fortelling er histoiren om hvordan små, riktige valg kunne endre Norge.

Wanda Heger var en norsk motstandskvinne under andre verdenskrig. Hun er kjent for sin innsats for å kartlegge og hjelpe nordmenn som satt i fangenskap i Tyskland under krigen, ved formidling av brev og beskjeder, og forsendelser av matvarer og medisiner. En viktig del av virksomheten var utarbeidelsen av et illegalt kartotek over norske fanger i tyske fengsler og leirer, noe som bidro til å redde mange liv da fangene ble sporet opp og frigjort våren 1945.

Dette er del en av to om Wanda Heger.

For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Historien om Wanda Hjort, senere gift Heger, er fortellingen om et familiedynasti revet mellom to verdener. Med dype røtter i tysk adel og norsk embetsmannsstand, ble de vitner til at faren, Johan Bernhard Hjort, ble selve hjernen bak Quislings Nasjonal Samling – før han valgte å bryte tvert med nazismen og endre familiens skjebne.

I dagens episode skal vi tett på storfamilien på Bestum, der Wanda vokste opp med mottoet: «Vi er ikke her for å være lykkelige, men for å gjøre vår plikt».

Vi skal høre om det kompliserte forholdet til Vidkun Quisling, som var en hyppig gjest i Wandas barndomshjem. Vi følger farens radikalisering, hans dramatiske brudd med Nasjonal Samling og det modige juridiske oppgjøret med okkupasjonsmakten som førte til at Gestapo-sjef Heinrich Fehlis personlig banket på døren til huset på høyden.

Dette er del en av to om Wanda Heger.

For å fortelle om sin mor, og sin families historie har vi invitert forlegger og forfatter Anders Heger. Han har skrevet en kritikerrost biografi om sin mor; "Wanda - en familiehistorie".

Programleder Christian Gilsvik.

Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.

Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.